TRYKKLUFTSKOLEN

KOMPRESSOREN

Kompressorer kan være av forskjellige størrelser og ha forskjellige måter å komprimere luft på. Det vanligste er å drive kompressoren med elmotor og om ikke annet andre ting er nevnt her, verdiene og forklaringene refererer nettopp til elektriske motordrevne kompressorer.

Noen vanlige typer er:

• Stempel (Fini 0,6 - 15 kW)
• Skrue (Fini 2,2 - 75 kW)
  
• Lamellær
• Turbin
  
• Rull

Størrelsen man normalt snakker om er kompressorens evne til å levere trykkluft, altså evnen til kompressorblokken og elmotoren. Strømmen som

vi da snakker om oppgis i Sverige normalt som fri avtrekksluft i liter/minutt eller annet volum/tidsenhet, se mer info under luftmengde på neste side.

For å gi kompressoren en buffer med trykkluft som kan variere med det ofte varierende behovet, har man vanligvis en luftbeholder i direkte kobling til blokken, men størrelsen på lufttanken sier egentlig ikke noe om "størrelsen på kompressoren" som altså i hovedsak bestemmes av kraften til den elektriske motoren.

En elektrisk kompressor består funksjonelt av:

1. Kompressorblokk

2. Elektrisk motor

3. Trykkbryter

4. Luftbeholder

Pressostaten er den som styrer driften og i denne er det et maks trykksett, hvor kompressoren stopper, og et deltatrykk, dvs. trykkintervallet hvor kompressoren fungerer. Maksimalt trykk og deltatrykk tilpasses for hver gitt kompressor, dens sikring, sikkerhetsventiler og slik OG BØR IKKE ENDRES av andre enn autorisert personell. Selvfølgelig, da har de forskjellige typene flere funksjoner og sin egen spesialitet løsninger for å lette eller effektivisere driften.

Stempelkompressorer og skruekompressorer, litt mer detaljert:

STEMPEKOMPRESSOR

Tilgjengelig som direkte eller beltedrevet, oljesmurt eller oljefri, samt ett- eller totrinns. Stempelet skyver luften forbi ventilplaten i sylinderhodet der selve kompresjonen (og mesteparten av varmen) skjer. Som oftest har luftkjølte, totrinnsmodeller også kjølere mellom trinnene, det vil si bare kjølingen mellom trinnene som øker effektiviteten til disse modellene.

ALLE stempelkompressorer har en belastningsgrad * <100 %, normalt er belastningsgraden fra ca. 50 % på hobbymodeller til ca. 80 % på industrielle modeller.

SKRUKOMPRESSOR

Tilgjengelig som direkte eller beltedrevet. To spiralformede profiler med en meget presis passform trykkluft blandet med olje, oljen kjøler, tetter og smører og separeres fra trykkluften i separatorfilteret. Hele prosessen overvåkes normalt av elektronikk og skruekompressoren har en belastningsfaktor * = 100 % takket være oljekjøling

KORT OM KJØLING OG VENTILASJON

Alle kompressorer lager mye varme, hvor mye av den utnyttede kraften som blir til varme varierer litt med effektivitet men fysisk lover tilsier at ved en viss kompresjon vil det være en viss temperaturøkning. Som eksempel kan nevnes at ved ventilplaten på en stempelkompressor med et maksimalt trykk på 10 bar har en full drift på ca 200ºC.

Som hovedregel må ventilasjonsarealet som trengs for å lede varme fra kompressorrommet være minst lik 2 x området til kompressorviften (1 x arealet inn i rommet ved gulvet og 1 x arealet ut av rommet ved taket.)

* Belastningsgraden angir hvor mye av den totale driftstiden kompressoren kan fullastes.

RØRSYSTEM

Rørsystemet ditt er det som formidler kraften til trykkluftverktøyene dine, og siden høye strømninger ofte er involvert, er det velkjente sannheten at kjeden ikke er sterkere enn det svakeste leddet. Et underdimensjonert eller nedslitt rørsystem kan for eksempel godt ta ned effektiviteten til luftbrukeren til 50 %.

Her er noen enkle tips til deg som ønsker å bygge ditt eget rørsystem:

• Ringlinje, husk å alltid starte med en lett "overdimensjonert" stamme som mater fra to retninger, ellers risikerer du trykkfall i systemet utkant, og ønsker man å utvide systemet kan det begrenses fra starten av.
• Flow, husk alltid FLOW når du planlegger og bygger, riktig TRYKK kan alltid oppnås med litt tid gjennom et sugerør, men hver sving, hver sving og hver skarpe kant i systemet vil hemme den høye flyten og redusere effektiviteten, med andre ord, tenk før og etter planlegge for et så effektivt system som mulig.
• Luftkvalitet, tenk på hvilken luftkvalitet du ønsker, og bygg inn filtrene, kondenssøylene og eventuelle tørketromler du trenger fra begynnelsen, ellers kan det oppstå mye ekstraarbeid når du for eksempel merker at det er vann i luften.
  Tilgjengelighet, husk at arbeidsplassen vanligvis ikke er statisk, den endrer seg kontinuerlig, det skal også rørsystemet. Det er da bra om alle deler er lett tilgjengelige. Ddette gjelder spesielt alle luftuttak og filtre osv. ellers blir det enkelt slik at filterinnsatser aldri skiftes, og at man bruker lange slanger i stedet for rør, med trykkfall og problemer som følge.
• Nøyaktighet, når du har planlagt et godt rørsystem, husk å ikke installere det i all hast og ikke gå på akkord med nøyaktigheten. Et hull på Ø 1 millimeter lekker ut ca 60 l/min ved 6 bar trykk, dette betyr at dersom du har en kompressor på 1 kubikkmeter/min og et rørsystem med fire små hull på Ø 1 millimeter er tapene etter kompressoren allerede oppe i 20 %.

Tabeller for strømninger under ulike omstendigheter

SKJEMA RØRGJER

KONVERTERINGSTABEL 

trykkluftbehandling = trykkluftkvalitet

I 100 m3 trykkluft * er det 2,2 liter vann (75 % væske og 25 % som gass) 2 gram olje, 8 millioner faste partikler, luftbårne stoffer fra kompressorprosessen og inntaksluften. (Ved 30 ° C og relativ fuktighet 70 %, ved 7 bar trykk.)

Vann, olje, partikler og luktstoffer påvirker kvaliteten og danner korrosjon i rør og annet utstyr, noe som øker vedlikeholds- og nedetidskostnader.